Nyheter

Rusreformen – Bekymret for økt bruk

Nyhetssak publisert 29.10.2020 actis.no

– Hvis vi fjerner all adgang til reaksjon og oppfølging, forventer jeg økt bruk av narkotika. Leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) var klar i sin tale da han innledet på fagkonferansen vår om rusreformen.

Utgangspunktet for innledningen til professor Thomas Clausen var høringssvaret til SERAF, som tar opp en rekke bekymringer for innholdet i Rusreformutvalgets forslag til reform. Ett av dem handler om den sanksjonsfrie modellen, som forskningssenteret mener går langt i en liberaliserende retning.

SERAF er redd de unge vil velge bort oppfølging fra den rådgivende tjenesten så lenge det ikke følger noen konsekvens av å ikke møte opp.

Clausen mener de politiske partiene bør stille seg spørsmålet om de ønsker å velge en modell for reformen som går langt i å liberalisere for bruk av flere rusmidler.

– Om vi gjennomfører en reform uten reaksjoner, mener jeg man må forvente økt bruk over tid, og med det større problemomfang. Vi vet at negative konsekvenser som følge av bruk av rusmidler er sosialt skjevfordelt. Økt bruk av narkotika vil ramme de som sitter dårligst i det fra før av, sa Clausen.

Les også: Høringssvaret til SERAF på rusreformen.

Mange uklarheter

Guri Spilhaug, leder for den fagmedisinske foreningen Norsk Forening for Rus- og Avhengighetsmedisin, presenterte Legeforeningen sine bekymringer for at helsetilbudet til de med alvorlig ruslidelser skal bli dårligere som følge av rusreformen. Stikk i strid med intensjonen.

Bekymringen er knyttet til den kommunale rådgivningstjenesten som skal følge opp rusavhengige. Tjenesten er ikke definert, det stilles ikke krav om helse- og ruskompetanse, og oppdraget og rammebetingelsene er for uklare. Et annet kritisk punkt er at det ikke stilles krav – verken til den kommunale rådgivningstjenesten eller personen det angår – om å få til et møte. Legeforeningen frykter at dette vil forverre situasjonen for de med alvorlige rusproblemer. De er også bekymret for at unge som er i ferd med å få et stort problem ikke får hjelpen de trenger.

Mange rusavhengige har et forhold til hjelpeapparatet i dag, blant annet gjennom ruskonsulent og fastlegen, men sliter med å følge opp behandlingen og andre avtaler på grunn av ustabile livssituasjoner. Derfor er det bekymringsfullt at det ikke er foreslått en plikt for rådgivningstjenesten til å oppsøke dem som ikke møter opp. Legeforeningen foreslår å innføre et krav om at rådgivningstjenesten aktivt skal oppsøke dem som ikke møter opp, og at det skal være en reaksjon dersom tjenesten ikke oppfyller dette kravet.   

Legeforeningen er ellers uenig i at voksne uten rusproblemer skal omfattes av rusreformen. – Disse personene mangler ikke et tilfredsstillende helsetilbud og det bør stilles spørsmålstegn om helsevesenet skal ta et særskilt ansvar for deres sporadiske rusbruk, sa Guri Spilhaug.

Les også: Legeforeningens høringssvar på rusreformen.

Rusreformen – sett fra ulike ståsted

Forslaget til rusreformen er til behandling i Helse- og omsorgsdepartementet og vil bli vedtatt av Stortinget i løpet av våren 2021. Actis ønsker en rusreform og bakgrunnen for konferansen var å belyse rusreformforslaget fra ulike ståsteder.

I likhet med Actis har flere av bidragsyterne levert høringssvar på rusreformen. Disse kan leses her:

Blå Kors
Norsk forening for human narkotikapolitikk 
Kommunesektorens organisasjon – KS
Barneombudet 

Les også: En rusreform for alle

Diskusjon

Det er stengt for kommentarer.

- -

Arkiv