Nyheter

Rusreformen svikter de unge

19.12.19 Nyhetssak fra Actis

I dag la rusreformutvalget sitt forslag til hvordan en avkriminalisering kan gjennomføres i Norge. Vi mener forslaget er altfor svakt når det kommer til forebygging.

Utvalget foreslår at bruk, besittelse til eget bruk og kjøp av alle typer narkotika avkriminaliseres. Det vil si at det fortsatt er forbudt, men ikke straffbart. I stedet kan det ilegges sivilrettslige sanksjoner.

Utvalget foreslår at avkriminaliseringen skal gjelde alle brukergrupper, også de uten rusproblemer. Alkoholbruk omfattes ikke av forslaget.

Utvalget legger opp til en tredelt modell, der første del består av at politiet vedtar at en person har oppmøteplikt for en kommunal rådgivningsenhet, som kan være en vei inn til hjelpeapparatet. På selve møtet vil det bli gitt generell informasjon om narkotikaforbudet, konsekvenser av narkotikabruk og offentlige hjelpetilbud.

Deretter kan det, der­som personen samtykker, gjennomføres en kartlegging og individuelt tilpasset rådgivning og henvisning videre til relevante instanser. Til slutt vil det bli gitt tilbud om samtykkebasert oppfølging og behandling basert på den enkeltes behov.

Ingen reaksjoner

Det vil ikke bli ilagt et gebyr for brudd på oppmøteplikten. I stedet foreslås det at kommunen skal drive oppsøkende virksomhet. Det vil heller ikke bli gitt gebyr eller pålagt oppmøte for personer som nylig er blitt pågrepet og har vært pålagt oppmøteplikt og er kjent for tjenestene.

I stedet vil rådgivningsenheten kunne vurdere om det er hensiktsmessig å innkalle personen til et møte etter at de har mottatt melding fra politiet.

– Dette er et forslag til reform vi ikke kan støtte slik det foreligger nå. Dersom man ikke møter til de kommunale rådene, får man heller ingen reaksjon. Vi er sterkt bekymret for at færre møter opp, og at dette kan føre til at flere unge som er i en begynnende ruskarriere, ikke får den hjelpen de trenger for å få livet på stell, sier generalsekretær Pernille Huseby.

Actis er også kritiske til at utvalget legger opp til et mye større kommunalt ansvar uten ekstra bevilgninger. Kommunene har knapt kapasitet til å drive oppsøkende virksomhet nå.

Per i dag er det bare litt over 40 prosent av kommunene som driver oppsøkende arbeid mot unge, kun 25 prosent har oppsøkende team. Skal flere kommuner kunne drive denne typen arbeid, må de få økte, øremerkede bevilgninger.

Ungdom under 18

Utvalget foreslår ingen egen modell for mindreårige, og legger heller ikke opp til at tjenestene skal kunne pålegge ruskontrakter eller rustesting som del av oppfølging og kontroll, men åpner for at dette kan gjøres frivillig. Unge under 18 år skal også møte i den kommunale tjenesten, og den skal suppleres med barnevernsfaglig kompetanse.

– Dette forslaget er ikke i tråd med regjeringens plattform eller utvalgets mandat, der det står at «manglende oppfølging vil medføre sanksjoner». Vi mener det er viktig at unge med rusproblemer møter forpliktende oppfølging slik at også de som der og da ikke innser at de har et problem, kan få hjelp til å komme seg ut av et uheldig mønster.

Barn og unge under 18 år som er ilagt møteplikt for enheten, skal innkalles med foreldre eller foresatte, men det kan gjøres unntak, for eksempel dersom det er grunn til å tro at barnet utsettes for fare.

Foresatte kan gi samtykke til kartlegging av behandlings- og tjenestebehov, samt videre oppfølgingstilbud, på vegne av barn under 16 år. Ungdom som har fylt 16 år kan gjennomføre samtale med rådgivningsenheten alene eller med en annen tillitsperson enn foreldre eller foresatte.

Narkotika beslaglegges

Avdekket narkotika kan beslaglegges og destrueres, og politiet har rom for å utøve skjønn. Politiets beslag av narkotika bør sendes til Kripos for registrering og destruksjon, som i dag.

Utvalget har foreslått grenser for hvor mye narkotika som regnes til eget bruk. Besittelse av mer narkotika enn terskelverdiene, eller besittelse av narkotika som ikke er til eget bruk, vil fortsatt være straffbart. Det samme vil kjøp av narkotika fra utlandet over internett.

Dette er utvalgets foreslåtte grenser:

Terskelverdier for hvor mye narkotika som skal kunne defineres som eget bruk.

Utvalget har ikke stilt seg enstemmig bak forslaget. Rapporten inkluderer et eget kapittel som oppsummerer punktene utvalgsmedlemmet fra Politidirektoratet, Rune Solberg Swahn, er uenig i.

I tillegg er både Swahn og Trine Funder Amundal, spesialist i rusmedisin ved St. Olavs Hospital, uenig i de foreslåtte terskelverdiene, som de mener er for høye.

Politiets rolle

Utvalgets forslag til avkriminalisering svekker politiets etterforskningsmuligheter, sammenlignet med dagens regelverk. Politiet vil ha ansvaret for avdekking av narkotikabruk, og det vil være politiet som treffer vedtak om oppmøteplikt for rådgivningsenheten i kommunen. Ruste­sting for eventuelt å avkrefte at en person har brukt narkotika, vil være frivillig

Utvalget foreslår at politiet får hjem­mel til å visitere personer, gjenstander og oppbevaringssted ved mistanke om at en person besitter narkotika. Det vil ikke være mulig å gå gjennom bolig eller mobiltelfon og lignende for å framskaffe bevis, med mindre det er mistanke om salg.

Brudd skal registreres

Avkriminalisering innebærer at brudd på narkotikaforbudet ikke lenger vil havne på «rullebladet».

Utvalget foreslår at brudd på forbudet inntil videre bør registreres i eksisterende systemer i helse- og omsorgstjenesten, og at adgangen til registeroppføringer begrenses til ansatte i kommunen som har tilknytning til rådgivningsenheten for narkotikasaker.

Utvalget mener det vil være en god løsning å registrere opplysninger om håndheving av det sivilrettslige forbudet mot narkotikabruk og til­hørende befatning i politiets registre. For å unngå å etablere nye kostbare datasystemer, kan regis­treringen inngå i eksisterende systemer for straffesaksbehandling eller systemer for saks­behandling av andre oppgaver.

Slik forslaget foreligger nå, vil brudd på narkotikaforbudet ikke dukke opp i forbindelse med vandelssjekk, utstedelse av våpentillatelse, sikkerhetsklarering og lignende, og det er uklart om det vil bli innført tiltak som kan sikre dette.

Tilbakevirkende kraft

Utvalget går inn for at lovforslaget gis tilbakevirkende kraft, der tidligere straffereaksjoner for overtredelse av legemiddelloven § 24 (bruk og besittelse) slettes, og hvor det kan søkes om å få slettet straffereaksjoner for overtredelse av straffeloven § 231 (kjøp), som etter reformen ikke lenger er straffbare.

De skisserer også tiltak for å lempe på gjeldsbyrden til personer med alvorlige rusproblemer, som samtidig vil kunne bidra til å styrke motivasjonen for rusbehandling.

Uenighet i utvalget

Dissensen fra utvalgsmedlemmet fra Politidirektoratet, Rune Solberg Swahn, oppsummeres i et eget kapittel. Swahn oppfatter at utvalgets oppdrag er å foreslå en modell som skal gjelde for rusavhengige.

Han anbefaler å videreføre dagens mulighet for bruk av straff, med enkelte presiseringer. Bruk av straff overfor narkotikaavhengige anbefales som hovedregel ikke, og dette kan reguleres gjennom for eksempel påtaledirektiv.

Dagens alternative straffereaksjoner bør utvides for ikke-avhengige brukere av narkotika. Det bør innføres en obligatorisk foreldreveiledningssamtale dersom personer under 18 år tas for bruk og besittelse av narkotika.

For å styrke helsehjelpen bør det i tillegg til den styrkede helsehjelpen som flertallet foreslår, opprettes «drop-in»-plasser som er døgnkontinuerlig tilgjengelige.

Swahn kan eventuelt stille seg bak utvalgets anbefalte modell, med to justeringer, dersom Stortinget skulle vedta avkriminalisering for bruk og besittelse til egen bruk for alle typer narkotika og for alle brukergrupper.

For det første bør mengdegrensene for narkotika være lavere enn det flertallet foreslår. For det andre bør politiet gis avdekkingshjemler som strekker seg like langt som dagens adgang til ransaking.

Les hele NOUen her.
Les Actis sitt høringsinnspill til rusreformutvalget her

Diskusjon

Det er stengt for kommentarer.

- -

Arkiv