Nyheter

Flere unge tester cannabis: – Det har blitt kult

Artikkel er publisert 05.07.19 på nrk.no, skrevet av Heidi Ditlefsen

Sommerens festivaler gir høysesong for hasjdebut blant unge. De som jobber med unge cannabisavhengige ber ungdom tenke seg om. Før prøvde folk å skjule det hvis de røyket hasj. Nå er det mer normalisert. Det har på en måte blitt kult, sier Kristine Våge (19).

Hun sitter på Bystranda i Kristiansand sammen med venninnene Sunniva Hansen Kristiansen (19) og Stine Austerheim (19). De skal på Palmesus for aller første gang. Denne helga samles 40.000 glade festivaldeltakere for å bli kjent med nye folk, feste og danse hele natta. Endel tester trolig også ut hasj eller marihuana for første gang. Jentene fra Stavanger og Sandnes har alle vært på hjemmefester hvor de har blitt tilbudt hasj. Deres inntrykk er at hasj har blitt mer vanlig det siste året. Rogalendingene synes ikke det har vært vanskelig å si nei til hasj. Det kommer heller ikke til å være det hvis de blir tilbudt det i løpet av Palmesus som starter i dag.

– Jeg har mer enn nok med alkohol, sier Kristine og ler.

Mange debuterer om sommeren

– Ungdom har mer liberale holdninger og færre ser på cannabis som farlig. Det er en stor bekymring for oss, sier Madelene Skårdal, ruskoordinator i ungdomstjenesten i Kristiansand kommune.

Skårdals erfaring er at svært mange debuterer med cannabis om sommeren. Da har de fri fra skolen, er mer sosiale og får kontakt med nye mennesker.

– De er også mye ute med venner og bruken er lettere å skjule, sier Skårdal.

Ifølge årets Ungdata-undersøkelse har 40 prosent av elevene på videregående skole blitt tilbudt cannabis det siste året. Andelen har økt de siste årene.

– Med tanke på at det er så mange som får tilbudet bør unge være forberedt på at spørsmålet kommer. De bør tenke over hva de vil svare, sier Skårdal. Hun mener de fleste unge i dag vet for lite om konsekvenser av hasjbruk. Mange har heller ikke fått med seg at cannabis har blitt sterkere de siste ti årene, faktisk er styrken tredoblet. Det viser narkotikastatistikken for 2017.

Flere tar kontakt

Siden 2005 har Kristiansand kommune hatt et tilbud for ungdom og unge voksne som ønsker å slutte med cannabis. Stadig flere tar kontakt for å få hjelp. Ungdomstjenesten blir kontaktet både av foreldre og av ungdommene selv. Mange av dem har tenkt å prøve en gang eller noen få ganger, men så øker bruken mer enn de hadde tenkt.

– De som oppsøker oss opplever at hasjbruken har tatt kontroll over livet, og at de har blitt avhengige. Da har de ofte fått problemer på flere områder som skole, arbeid, venner, økonomi eller sosiale relasjoner, sier Skårdal.

Kjøper hasj på Snapchat

Kommunens ungdomstjeneste ser at bruken øker i ungdomsmiljøene. Skårdal tror årsakene er flere.

– Hasj har blitt mer tilgjengelig på markedet gjennom sosiale medier som Snapchat. Flertallet av ungdommene får tak i stoffet der. Prisene er redusert, og det kommer stadig nye produkter på markedet.

Hun tror ungdommene blir påvirket både av venner de er sammen med og av media. Cannabis blir også ufarliggjort gjennom tv-serier og musikk.

– Det er skremmende og gjør at flere debuterer med hasj. Det blir en del av fellesskapet. Mange tenker nok at det ikke er så farlig fordi det ikke har hatt noen effekt på vennene deres. Men vi vet aldri hvem som blir avhengig, advarer Skårdal.

Behandles i opptil to år

De tre jentene på Bystranda har ikke fått med seg at hasj har blitt sterkere de tre siste årene og blir overrasket når de får høre det. Venninnene har ulike oppfatninger om hvor farlig stoffet er.

– Jeg tenker at alkohol er farligere i lengden. Hasj kan nok ikke føre til at noen blir narkoman, sier Sunniva.

De to venninnene hennes er uenige.

– Jeg har alltid vært imot hasj selv om det ikke virker så farlig i utgangspunktet, sier Stine.

Alle er enige om at de vet lite om cannabis og hvilken effekt det kan ha. De lærte nesten ingenting om det på skolen heller.

– Vi hadde en time om det i andre klasse og jeg har gått på helse. Så vi burde hatt mer om det, sier Stine.

Overlege Anita Mlodozeniec jobber i psykiatrisk ungdomsteam ved avdeling for rus – og avhengighetsbehandling på Sørlandet sykehus Kristiansand. Her behandles unge i alderen 15 til 30 år. Flere i opptil to år.

Antallet unge som behandles for cannabisavhengighet i spesialhelsetjenesten er økende.

Bare siden 2015 har økningen vært på rundt 50 prosent ifølge overlegen. Stadig flere unge pasienter sliter med «bare» cannabisavhengighet. Å behandle disse er mer utfordrende enn å behandle unge som er avhengig av andre stoffer.

– Det er vanskelig å stabilisere dem. Å være rusfri er så ubehagelig at de ofte starter å ruse seg igjen, sier Mlodozeniec.

Overlege: – Et undervurdert problem

Tall fra Norsk pasientregister viser at antall pasienter med cannabisdiagnose økte fra 2500 i 2010 til 3600 i 2017.

Flesteparten av de nye cannabispasientene var unge. Over halvparten var under 25 år og 75 prosent var under 30 år.

Overlegen mener cannabisbruk er et undervurdert problem.

– I Norge er det mye snakk om legalisering og avkriminalisering, men lite snakk om skader cannabis kan forårsake, spesielt hos unge mennesker, sier hun.

Mlodozeniec tror en av årsakene til at stadig flere unge behandles for cannabisavhengighet er at stoffet har blitt sterkere. Hun forteller at hjernen ikke er ferdig utviklet før vi er 25 år. De fleste som bruker hasj og marihuana debuterer i tenårene. Cannabis påvirker både det følelsesmessige livet, tankevirksomhet, adferd og nesten alt som er viktig for å leve normalt, forteller hun.

– Når du stimulerer følelser på en unaturlig måte er det vanskelig å finne glede i hverdagslige ting etterpå. Mange sier: «Jeg har sluttet, men har fått det verre». Det er en stor utfordring for oss som behandlere, sier Mlodozeniec.

Hun legger til at mange unge cannabisbrukere mister motivasjonen. De blir gledesløse og apatiske. Flere faller ut av skole og mister sosialt nettverk.

Dette er også ruskoordinator Madelene Skårdal opptatt av. – Jo tidligere unge debuterer med cannabis, desto større er sannsynligheten for negativ innvirkning på livet med tanke på sosial tilpasning, skolegang og jobbmuligheter, sier hun.

Diskusjon

Det er stengt for kommentarer.

- -

Arkiv