Nyheter

Unge som har hatt atferdsvansker ruser seg mer

Artikkelen er skrevet av journalist Anne Lise Stranden, publisert i forskning.no, 17.02.2019

Betydelig flere tenåringer bruker alkohol og narkotika hvis de har hatt atferdsvansker som barn. – Om barnet har atferdsproblemer, er det desto viktigere å være tydelige foreldre for tenåringen, sier forsker.

Det er ikke uvanlig at ungdom prøver ut alkohol og narkotika. Forskere ville likevel finne ut om barn med atferdsvansker fikk en økt risiko enn andre for å teste ut rusmidler når de ble tenåringer. Gjennom 10 år har forskere derfor fulgt 2440 barn i Bergensområdet fra de var i 7 til 9-årsalderen til de var mellom 16 og 19 år. De fant ut at de som hadde hatt atferdsvansker som barn, fikk økt risiko for å teste ut alkohol og narkotika i ungdomstiden enn jevnaldrende. Ensomme var mindre utsatt.

Problematisk atferd

Barna, foreldrene og lærere fylte ut spørreskjemaer på fire tidspunkter gjennom oppveksten.

Foreldrene svarte på spørsmål om barnet hadde problematisk atferd som uro, å lage bråk, at de var i konflikter med lærere, venner eller generelt hadde voldelig atferd. Ungdommene rapporterte om sin egen alkohol- og narkotikabruk.

– Vi fant en tydelig sammenheng der barn som hadde hatt mest atferdsvansker oftere rapporterte om bruk av alkohol og narkotika da de ble eldre, sier forsker Ove Heradstveit ved NORCE/ RKBU Vest- Regionalt Kunnskapssenter for barn og unge.

Men han tilføyer at den absolutte bruken ikke er dramatisk. Andelen 15-åringer som drikker alkohol minst en gang i måneden, er halvert de siste 20 årene, meldte Folkehelseinstituttet for to år siden.

– Blant ungdom flest hadde rundt 11 prosent prøvd narkotika, ifølge Bergensstudien. Blant ungdom som hadde hatt atferdsproblemer som barn, hadde 17 prosent prøvd narkotika, forteller Heradstveit til forskning.no.

Ensomme barn var «beskyttet»

Forskerne så også på barn som hadde hatt problemer med å få venner, var engstelige eller hadde hatt følelsesmessige problemer som angstsymptomer eller depresjon.

– Her fant vi en omvendt sammenheng. Det vil si at de hadde litt mindre risiko for å bruke alkohol og narkotika i ungdomstiden enn andre, sier Heradstveit til forskning.no.

Forskeren tolker dette som at disse ungdommene i større grad trekker seg tilbake sosialt, og at de derfor kanskje er mindre utsatt for å havne i situasjoner med stor risiko for å bruke alkohol- eller narkotika.

Det er en tendens de siste årene at ungdom over store deler av verden drikker mindre alkohol

Risikofaktor for rus- og psykiske problemer

Bruk av alkohol og narkotika i ungdomsårene kan være en sterk risikofaktor for å få både psykiske helseproblemer og langvarige alkohol- og narkotikarelaterte problemer.

– Derfor er det viktig å være oppmerksom på at noen ungdommer er ekstra utsatt i arbeidet med rusforebyggende tiltak, mener Heradstveit.

Han understreker at det er flere ting som påvirker bruk av alkohol og narkotika på sikt, som foreldres grensesetting, forhold til venner, om man er genetisk disponert for avhengighet, ugunstige familieforhold og om foreldre har problemer med alkohol.

– Om barnet har ADHD-symptomer eller har hatt andre atferdsproblemer, er det desto viktigere å være på banen som tydelige foreldre overfor tenåringen, sier Heradstveit.

Samme mønster i Danmark og Grønland

Forskerne har også bidratt med norske data til en nordisk studie om unge og rusmidler.

De ville undersøke om det var en sammenheng mellom problematferd, røyking og rus. Her deltok 2212 ungdommer fra både Norge, Danmark og Grønland. Den viktigste forskjellen var at her målte forskerne ungdommene bare på ett tidspunkt, da de var mellom 15 og 18 år.

Utagerende ungdom røykte og ruset seg mer

Som den norske studien viste, var unge med atferdsproblemer mer tilbøyelig til å bruke både sigaretter, cannabis og alkohol. Som i den norske studien regnes atferdsproblemer som å lage bråk og uro, forstyrre i klassen, havne i konflikter med lærere, bli utvist eller voldelig atferd generelt. Tendensen til at disse ungdommene røyket mer og brukte mer rus, var lik i alle tre landene.

Omsorgssvikt og overgrep

I tillegg målte forskerne andre atferdsmønstre som skaper andre psykiske problemer. De unge ble spurt om de hadde symptomer på angst, depresjon, ensomhet, selvmordstanker, selvskading og spiseforstyrrelser. De unge ble spurt om de var utsatt for omsorgssvikt, fysiske eller seksuelle overgrep i barndommen, samt om de hadde brukt sigaretter, cannabis eller alkohol den siste måneden.

Her fant forskerne en sammenheng mellom omsorgssvikt og overgrep i barndommen og bruk av sigaretter og cannabis.

– Unge har en særlig risiko for rusproblematikk dersom de har atferdsproblemer eller har opplevd omsorgssvikt. Dette er derfor høyrisikogrupper som fagpersoner må ha særlig fokus på når det gjelder forebyggende tiltak, sier Ove Heradstveit.

Få forskjeller kulturelt og religiøst

Forskerne har også undersøkt om det er forskjeller i risiko for rusproblemer mellom kulturelle og religiøse grupper av ungdom.

– Det fant vi ikke. Atferdsvansker og erfaring med omsorgssvikt holdt seg som sentrale risikofaktorer i alle tre landene, uavhengig av kulturell og religiøs bakgrunn, sier Heradstveit.

Kilder:

Ove Heradstveit, mf: Prospective associations between childhood externalising and internalising problems and adolescent alcohol and drug use: The Bergen Child Study. Nordic Studies on Alcohol and Drugs. 8. august, 2018. https://doi.org/10.1177/1455072518789852

M. U. Pedersen mf: Externalizing behavior problems are related to substance use in adolescents across six samples from Nordic countries. Sammendrag. European child and adolescent psychiatry. Desember 2018. doi: 10.1007/s00787-018-1148-6.

M.U. Pedersen mf: Externalizing behavior problems are related to substance use in adolescents across six samples from Nordic countries. Sammendrag. European child & adolescent psychiatry. Februar 2019.

Diskusjon

Det er stengt for kommentarer.

- -

Arkiv