En analyse av cannabisbruken blant ungdom viser at ungdom som har svake familierelasjoner, som har få venner, som liker seg dårlig på skolen, som skulker mye, som har mindre tro på at de vil få en lykkelig framtid, utdanning og jobb, som har dårlig psykisk helse og et dårlig selvbilde, er i risiko for å ha brukt cannabis i langt større grad enn ungdom som ikke er utsatt for disse risikofaktorene. Dette er funn fra Ungdata-undersøkelsen «Ung i Buskerud 2017»

Høna eller egget?

Slik vi tolker funnene, så er det å være utsatt for mange risikofaktorer og være utenfor fellesskapet en risikofaktor for bruk av cannabis. Dette kan spissformuleres slik: «Marginaliserte unge bruker i større grad cannabis enn veltilpassede ungdom». Veldig ofte vises det til en annen slutning, nemlig at cannabisbruk fører til at man blir marginalisert. Det vises ofte til at cannabisbruk fører til at man faller utenfor i samfunnet, fører til at man dropper ut av skolen, fører til at man blir isolert. Men hva er det som gjør at enkelte er i risiko for å begynne å bruke cannabis? Eller enda viktigere: Hvordan kan vi forhindre at ungdom får en avhengighet til cannabis?  Et kjapt søk på Google gir nærmere 3500 treff på søket «hasj fører til»/«cannabis fører til». Mens søk på hva som fører til hasjbruk eller cannabisbruk omtrent ikke gir noen treff. Der er vi ikke så skråsikre.

Hva sier forskningen?

Forskning viser at voksne som har opplevd negative barndomserfaringer og ulike typer omsorgssvikt, som har vokst opp med voksne som misbruker rusmidler, som har mentale lidelser eller har prøvd å ta sitt liv, som har opplevd vold i hjemmet, e.l., har mye større sjanser til selv å ha en livsførsel med eget rusbruk og/eller annen risikoatferd. Ved å forebygge negative barndomserfaringer vil man kunne redusere bruken av cannabis med over 40 % (Belis et. al., 2014).

Det finnes flere studier som har fulgt ungdommer som har brukt cannabis over mange år. Flere av disse viser til at bruk av cannabis, særlig omfattende bruk og bruk i ung alder, kan ha negative konsekvenser bl.a. for senere utdanningsløp (Kraft i Bretteville-Jensen, 2013). Men det er usikkert hvordan årsakssammenhengen er. Det finnes nyere forskning som tyder på at tidlig og hyppig bruk av cannabis kan medføre endringer i hjernen som reduserer kognitive evner, slik som intelligens, hukommelse og oppmerksomhet. Denne forskningen støtter også en antakelse om at disse nevropsykologiske konsekvensene er mer varige enn man tidligere har antatt, og at de kanskje kan være irreversible.

Men det er også forskning som sår tvil om denne sammenhengen. I en tvillingstudie (Jackson m.fl., 2015) var målet å undersøke hvordan cannabisbruk påvirker intellektuell ytelse. IQ hos tvillingene ble målt i barneskolealder, før noen av dem hadde brukt cannabis, og senere når de gikk i videregående skole. De ungdommene som brukte cannabis scoret lavere på IQ enn de som ikke brukte, og hadde en nedgang i målt intelligens mellom de to målingene. Men studien greide ikke å påvise at jo mer cannabis man brukte, jo dårligere ble intelligensen. Og der hvor det var en tvilling som brukte cannabis og en som ikke gjorde det, var det ingen signifikante forskjeller i utviklingen av deres IQ. Forskerne tolket det slik at nedgang i målt IQ kanskje ikke er et direkte resultat av bruk av cannabis, men heller må tilskrives faktorer rundt den som bruker; altså oppvekstmiljøet.

Sosial integrasjon forebygger

 I det siste har islandsmodellen  fått mye oppmerksomhet i norske medier. I 1992 ble alle islanske skoleelever mellom 14 og 16 år spurt om sine rusvaner, om forholdet til foreldrene og om fritidsaktiviteter. Spørreundersøkelsen ble gjentatt i 1995 og 1997. Spørreundersøkelsene viste at mange ungdommer brukte mye alkohol og hasj. Den viste også at de ungdommene som i liten grad brukte rusmidler delte visse karakteristika: De drev aktivt med organiserte fritidsaktiviteter, tilbrakte mer tid med foreldrene sine per uke, de følte seg sett på skolen, og de brukte ikke kveldene utendørs. Etter disse funnene ble det jobbet med å styrke båndene mellom foreldre og skole, bl.a. gjennom lovpålagte foreldreorganisasjoner på hver skole. Foreldre ble forklart hvorfor de ikke må kjøpe alkohol til barna eller la dem ha fester alene. Foreldre ble også informert om betydningen av å tilbringe tid med barna, bli kjent med vennene til barna og snakke med barna om deres liv. Staten økte bevilgningene til organiserte fritidsaktiviteter, som musikk, kunst, dans og idrett. Etter dette falt bruken av rusmidler blant elevene på Island kraftig. Prosentandelen som hadde brukt cannabis sank fra sytten prosent i 1997 til syv prosent i 2016. Island satset ikke på å forebygge de ungdommene som allerede hadde bruk hasj, men de satset på å bygge et trygt samfunn fra grunnen av. De satset på universelle, forebyggende tiltak, og rusbruken sank dramatisk blant ungdommene.

Betydning av foreldrenettverk og skolemiljø

Politileder Torbjørn Trommestad var i november 2017 ute i media  med utspill om at skolens foreldremøter bør bli obligatoriske. «Det er ikke et spørsmål OM vanskelige saker vil oppstå i en klasse, det er spørsmål om når. Da er foreldrenettverk superviktig. Foreldremøtene bør legges om til å handle mindre om norsk, engelsk og matte – og mer om skolemiljøet. Det er dette elevene og lærerne opplever hver dag. Er det gjenger som fryser ut elever i sosiale medier? Er noen elever på vei inn i uheldige miljøer? Er det 14-åringer som går på fylla? Alle disse tingene skjer. Da må alle foreldrene faktisk møte opp og engasjere seg, ikke lene seg på skolen», sier politilederen ved forebyggende avdeling i Arendal. Også her ser vi engasjement for et universelt, forebyggende tiltak, som forebygger før problemene oppstår, eller veldig tidlig i skjevutviklingen.

Tidlig innsats lønner seg

Det er mye som tyder på at feilutviklingen som noen får etter å ha begynt med cannabis, starter lenge før selve cannabisbruken. God forebygging mot cannabisbruk vil, som på mange andre områder, være å sikre en god og trygg oppvekst. Greier man å forhindre utenforskap og marginalisering, og sikre sosial integrasjon allerede fra barnet er helt liten, så vil mye være gjort. Greier vi å forebygge her, så forebygger vi også mange av de farene ungdom står ovenfor både med tanke på senere rusbruk, psykiske problemer, ensomhet, osv. Skal vi drive godt folkehelsearbeid, er dette mye viktigere enn å fokusere på hva cannabisbruk «fører til». Og så må man selvfølgelig parallelt ha gode tiltak for ungdom som begynner med cannabis.

Les originalartikkelen her