Nyheter

Hvordan snakke med ungdom om rus?

Skrevet av Iselin Glover, innlegg publisert

Tre tips til hvordan du kan snakke med ungdom om rusmidler.

Det er lett å tråkke feil når man skal snakke med ungdom om rusmidler. Det er mange ting å tenke på: Hvordan sørge for at de vil høre på det du har å formidle? Hvordan sørge for at de forstår? Hvordan kan man både være realistisk i forhold til farer og samtidig ikke stigmatisere de som bruker rusmidler?

I Juvente har vi flere tiår med erfaring på hvordan man snakker med ungdom om rus. For oss er det viktig å ta ungdom på alvor. Det finnes mye forskning som viser at gode rollemodeller og oppmerksomme foreldre er viktig. Dette betyr allikevel ikke at ikke unge klarer å tenke selv. Dessuten er det ikke alle som har foreldre eller andre rollemodeller som sørger for et sunt forhold til rusmidler. Uten ruskunnskap gitt direkte til ungdom vil disse falle utenfor, og det er ikke bra nok! Vi legger derfor vekt på forskning om mekanismer i møte med rusmidler og effekten av likemannsprinsippet. Her kommer tre av våre beste tips. Under hvert tips legger vi også med en vanlig fallgruve.

1. Gi fakta

Det finnes mye feilinformasjon om rusmidler på nett og sosiale medier, og det er også mange misforståelser blant voksne. Når vi snakker om alkohol så er det sånn at også mange voksne ikke er klar over det presset mange ungdommer utsettes for på grunn av den underliggende alkoholnormen i samfunnet. Fakta viser at alkohol og andre rusmidler er farligere for unge hjerner, og at det er større risiko knyttet til bruk i ungdomsårene. Disse faktaene snakker for seg selv, og skremselspropaganda er ikke nødvendig. Når det kommer til cannabis, er sosiale medier fulle av motstridende informasjon, som gjør det vanskelig å få oversikt over hva forskningen faktisk forteller oss. Her er det spesielt viktig å avmytifisere ideen om at cannabis er ufarlig.

Siden det finnes så mye forskjellig informasjon tilgjengelig, er det viktig å lene seg på sikre kilder.

Fallgruve: Bruk av tidligere rusmisbrukere

I mange år ble tidligere rusmisbrukere mye brukt når man snakket med ungdom om rusmidler. Det er det imidlertid ingen grunn til å fortsette med, forskning viser at dette ikke er allment preventivt. To grunner det er relevant å trekke frem er disse: De ungdommene som allerede er i fare for å falle utenfor, kan identifisere seg med den som snakker og tenke at «jeg kan jo holde på i noen år, og så slutte, slik som hen her». På mange måter kan disse tidligere rusmisbrukerne sees som suksesshistorier, siden de kom seg ut av misbruket, og det kan gi et misvisende bilde av virkeligheten. De ungdommene som dette funker på, er en liten gruppe allerede pliktoppfyllende ungdom, som uansett ikke er i faresonen.

Effektiv forebyggende ruskommunikasjon må treffe hele grupper og ikke kun de som vi vet er i faresonen, allment preventive opplegg er bevist mest effektive. I tillegg skal man ikke stikke under en stol at det etisk sett er mange utfordringer med denne tilnærmingen.

2. La ungdom tenke selv

Fra et pedagogisk perspektiv så er det ingen overraskelse at dialog og refleksjon er roten til alt godt i dette tilfellet. Gjennom å aktivt engasjere seg i etiske spørsmål, tenke på situasjoner som kan oppstå og dele erfaringer, så starter hvert individ en indre reise som gjør de mer bevisst på sitt eget standpunkt. Forskningsmessig sett, så vet vi at det er viktig å ha tenkt gjennom hvor man står i forhold til rusmidler, før man står i en situasjon der det blir tilbydd.

Vårt råd er derfor å presentere fakta om rusmidler på en engasjerende måte. Det er også viktig å imøtese at rus kan oppleves godt eller som en utvei når man har det vondt. Her kan man gjerne få ungdom til å reflektere over at det finnes helt naturlige og mer bærekraftige måter og oppleve rus og å håndtere vonde følelser på. Juvente mener det er unødvendig å skjule deler av sannheten for ungdom, for å ta gode valg må de få hele bildet. Vi vil også anbefale de som skal holde et oppegg til å tenke godt igjennom hvordan alkoholnormen påvirker deres eget liv. Den sterke drikkekulturen i Norge er ofte usynlig for de som selv drikker, men vil være desto tydeligere for de som ikke gjør det.

Fallgruve: Moralisering

En velmenende voksenperson kan lett å ty til pekefinger-retorikk. Her er det dog ingen tvil: Pekefinger virker ikke, og i noen tilfeller virker den også mot sin hensikt! Ofte vil instrukser om å aldri røre et rusmiddel i sitt liv kun føre til at man fremmedgjør seg fra tilhørerne sine. Ungdom som allerede drikker alkohol vil oppleve at relevansen for deres eget liv blir liten, og man stenger av for mange refleksjoner som kunne kommet gjennom en åpen dialog.

3. Snakk mest om det som er mest relevant

De fleste ungdommer vil aldri komme i kontakt med mange av rusmidlene i samfunnet. I et forebyggingsperspektiv er det derfor viktig å snakke om det som er relevant for den gruppa av ungdommer du snakker med. Som oftest vil det være snakk om alkohol, noen ganger er det også cannabis. Grunnen til dette er at temaet blir mer virkelighetsnært og lettere å relatere til. Et mål med forebygging i dag er å få ungdom til å reflektere over situasjoner de faktisk kommer til å stå i, og da er det lurt å bruke mest tid på alkohol, og i stadig flere miljøer også cannabis. Nærmere tall for ditt lokalmiljø kan du finne på Ungdata sine sider, her finner du tall for åttende klasse til tredje videregående i alle fylker i Norge.

Fallgruve: Antakelser om ungdommenes rusbruk

Bruksmønstrene til norsk ungdom varierer i regioner, by og bygd. Hvis du antar at alle i gruppen bruker et rusmiddel eller ikke bruker det, risikerer du å gjøre deg selv irrelevant. Legger man opp til dialog og refleksjon er det mer sannsynlig at virkeligheten til ungdommene kommer frem, og det er tryggere enn å eventuelt støte fra seg en hel gruppe med antakelser og uttalelser ungdommene ikke kjenner seg igjen i.

Til sist: Hvorfor forebygging?

Når Juvente jobber med forebygging, har vi to mål: Å endre holdninger gjennom kunnskap om rusmidler og å styrke ungdoms tro på egen vurderingsevne. Å snakke med ungdom om rusmidler på en måte som gir et mer reflektert og kunnskapsbasert syn på alkohol og andre rusmidler, gjør at ungdom oftere vil ta bedre valg for seg selv.

Det er tre årsaker til at utsettelse av debutalder og reduksjon av inntak av rusmidler er en sentral målsetning for rusforebyggende tiltak:

Større sjanse for problemer senere. Det er en sterk korrelasjon mellom debutalder og forbruk av rusmidler i voksen alder. Selv om årsakssammenhengen ikke er entydig, tyder forskningen på at senere debut med stor sannsynlighet reduserer gjennomsnittsforbruket i betydelig grad.

Tidlig rusbruk som sosial markør.  Her handler det mye om hvor tidlig debuten finner sted i forhold til gjennomsnittet. En svært tidlig debut vil for eksempel kunne markere avviksposisjon, som igjen vil utløse sosiale mekanismer som kan forsterke dette, både i form av motreaksjoner og som positiv bekreftelse fra miljøer med tilsvarende posisjon. Vi vet at tidlig rusbruk kan påvirke skoleresultater og senere jobbsjanser.

Farligere rusbruk som ung. Uansett hvilket rusmiddel det er snakk om, er ungdoms evne til å utøve impulskontroll dårligere under påvirkning. Som ung er man mer utsatt for å påføre både seg selv og andre skade i påvirket tilstand. Når det kommer til cannabis er det bevist at røyking er mye mer skadelig og avhengighetsskapende for unge hjerner under 25 år.

Juvente som leverandør av rusforebyggende tiltak

Gjennom tiltaket Kolon har Juvente utviklet et helhetlig program med informasjon om rusmidler og livsvalg. Kolon består av to deler: et e-læringsopplegg med fakta om rusmidler og rusmidlers påvirkning på individ og samfunn, og et ung-til-ung opplegg der ungdom gjennom en grundig testet metodikk utfører refleksjons- og dialogøvelser som styrker ungdommenes egen evne til argumentasjon og trygghet i egne valg. Les mer på ungtilung.no.

Diskusjon

Det er stengt for kommentarer.

- -

Arkiv