Nyheter

Vi må beholde forebyggingen

Høringssvar Actis Publisert Actis.no 31.01.2018.

Det er viktig og riktig å se på hva som fungerer og hva som kan forbedres i norsk ruspolitikk. Actis støtter derfor forslag om en gjennomgang og utvikling av den norske ruspolitikken. I dag var det høring i Helse- og omsorgskomiteen om tre forskjellige forslag som har betydning for rusfeltet: Rusreform, NOU og overdosestrategi. Dette er vårt høringssvar.

Norge lykkes bedre enn de fleste andre land med å holde rusbruken lav, særlig blant ungdom. Samtidig har vi store utfordringer, som mangelfull oppfølging av folk etter soning og behandling, altfor mange overdosedødsfall og en situasjon hvor mange rusmisbrukere får bøter de ikke er i stand til å betale. For å kunne sette inn treffsikre tiltak er det behov for et bedre felles kunnskapsgrunnlag om hva som fungerer godt, og på hvilken måte man kan og må forbedre de områdene som ikke fungerer.

En utvikling av narkotikapolitikken må ivareta forebyggingsperspektivet og ha som mål å opprettholde den lave bruken av rusmidler, og samtidig bidra til å bedre livssituasjonen for våre tyngste misbrukere.

Balansegang

Ruspolitikk handler om en skjør balansegang mellom forebygging av ny rusbruk og ønsket om å endre måten vi som samfunn møter de som allerede har et rusproblem. Norge har på mange måter klart denne balansegangen.Utgangspunktet for en reform må være at alle mennesker skal møtes med respekt og omsorg, at vi ønsker fortsatt lav bruk av narkotika og at politiske beslutninger må baseres på kunnskap. Det kan gi oss en helhetlig og nyansert utvikling av ruspolitikken. De siste tiårene har den norske ruspolitikken endret seg betydelig i retning av mer helsehjelp for personer som sliter med rus. Pasient- og brukerrettigheter, 7500 i LAR-behandling, ca. 30 000 i TSB-behandling, utbygging av lavterskel helsehjelp, sprøyterom og utdeling av brukerutstyr, er klare tegn på at helsehjelp har vært et prioritert område i ruspolitikken.

Endring i reaksjonene

Lovverket og strafferammene i Norge har ligget fast i lengre tid. Likevel har samfunnets reaksjoner på narkotikalovbrudd endret seg betraktelig. Politi og påtalemyndighet har endret på sine prioriteringer, noe som har ført til en nedprioritering av saker om bruk og besittelse og at grove narkotikalovbrudd er prioritert opp. Flesteparten av sakene som omhandler bruk og besittelse møtes med forelegg eller påtaleunnlatelse med vilkår, som for eksempel kontrakt med krav om rusfrihet. For grovere narkotikalovbrudd og annen alvorlig kriminalitet er det utarbeidet reaksjonsformer som har som hensikt å styrke helsehjelpen, blant annet gjeldet dette narkotikaprogram med domstolskontroll og soning i behandlingsinstitusjon.

Økt helsehjelp

Mye positivt har skjedd i ruspolitikken de siste tiårene, og økt helsehjelp har vært hovedprioritet. Dette må ligge til grunn for den videre utviklingen av ruspolitikken. Det er bred politisk enighet, også blant organisasjoner på rusfeltet, om at rusmisbrukere som tas for bruk og besittelse av narkotika skal møtes med helsehjelp og best mulig oppfølging, fremfor bøter og fengsel. Ulike modeller for hvordan dette kan gjennomføres i praksis bør derfor utredes. Blant annet bør modeller fra andre land og handlingsrommet innenfor dagens lovverk vurderes.

Viktig å følge opp unge

Vi må gjennomføre en utvikling av ruspolitikken som fortsatt opprettholder muligheten til å ilegge forpliktende oppfølgingsprogram for unge med begynnende rusproblem. Vi vet at ungdom som blir ilagt ungdomskontrakter med krav om rusfrihet for å unngå påtale, i stor grad lykkes. HAP-programmet i Kristiansand melder for eksempel om at en stor andel gjennomfører, får økt livskvalitet og vil anbefale ungdomskontrakter til venner i samme situasjon. Ruskontrakter er vår beste mulighet til å hjelpe personer som kanskje ikke ønsker oppfølging der og da, men som i ettertid vil være takknemlig for at de fikk hjelp til å avslutte en mulig ruskarriere. Et annet viktig moment som må utredes, er hvordan politiet skal kunne opprettholde sin mulighet til å avdekke bruk og etterforske bakover i salgsleddet, dersom håndhevelsen av forbudet mot bruk og besittelse skal flyttes fra justissektoren til helsesektoren. I dag er dette hjemlet i straffeloven.

Heroin som del av utredningen

En kunnskapsbasert endring av norsk narkotikapolitikk må også definere hvilke områder i dagens tiltaksapparat som bør styrkes og videreutvikles, og om dagens lovgivning er til hinder for den utviklingen. LAR-ordningen bør utredes. Ordningens kapasitet, medisintilbudet og kommunens evne til å følge opp brukerne må ses på. Actis mener nye preparater i ordningen, blant annet heroinassistert behandling, bør prøves ut etter faglige anbefalinger, og at dette også bør inngå som en del av utredningen. Utredningen må også se på erfaringer med ulike modeller og tiltak fra ruspolitikken i andre land, og hvilke effekter disse har hatt for de tunge rusbrukerne og for rusbruken i landene.

Ny overdosestrategi

Det er helt nødvendig med en fortsatt nasjonal innsats for å unngå at arbeidet mot overdoser svekkes og at flere liv går tapt. Actis støtter derfor at det utarbeides en ny nasjonal overdosestrategi fra 2019, som revideres hvert fjerde år. Staten bør ha rollen som pådriver, strategiutvikler og overvåker av arbeidet mot overdoser og kommunen må få øremerkede midler til implementering av tiltakene i strategien. I arbeidet med utvikling av ruspolitikken må man treffe balansen mellom, forebygging for de unge og helsehjelp for de tunge. Actis ser frem til å bidra i dette viktige arbeidet.

Diskusjon

Det er stengt for kommentarer.

- -

Arkiv