Nyheter

Ny WHO-rapport om cannabis

Ekspertene peker på sammenhenger mellom cannabisbruk og en lang rekke fysiske og psykiske skadevirkninger.

Det er neste 20 år siden siste rapport om cannabis fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Mye har skjedd innen forskning på dette området siden da, og nå har en ny ekspertgruppe gått gjennom cannabisforskningen og oppsummert kunnskapen på området i en fersk rapport.

Les hele rapporten her.

Cannabis er det mest utbredte ulovlige rusmiddelet i verden. I Norge har vi en lavere andel cannabisbrukere enn de aller fleste land vi ellers sammenligner oss med. Siste tall fra Sirus viser at kun 1,7 prosent av nordmenn har brukt cannabis siste måned. Sammenligner vi ungdomsbruk ligger vi også lavere enn andre, med 5 prosent som har prøvd mot 17 prosent som snitt i EU (Espad 2011).

Avhengighet

Det har lenge vært kjent at cannabis er avhengighetsskapende. Rundt én av ti brukere utvikler avhengighet, men tallet er høyere blant unge brukere (16 prosent). Det anslås videre at en tredel av dagligbrukere blir avhengige. Abstinenssymptomer er godt dokumentert. Konsekvensene av cannabisavhengighet er mindre alvorlige enn for eksempel opiatavhengighet, men symptomene er likevel tilstrekkelig alvorlige til at de går utover fungering i dagliglivet. Det er et betydelig behov for behandlingsplasser for cannabisbrukere i mange land. I følge rapporten økte forekomsten av cannabisavhengighet mellom 2001 og 2010. Hovedforklaringen er økt bruk. Det ser imidlertid også ut til at en større andel blir avhengig i dag enn for noen tiårsiden. En mulig forklaring kan være den økte konsentrasjonen av det psykoaktive stoffet THC i dagens cannabis. Mens cannabis på 80-tallet hadde et THC-innhold på 2-3 prosent, finner man i dag et THC-innhold på 12-16 prosent eller høyere. Rapporten påpeker imidlertid at cannabisrelaterte problemer ikke er begrenset til avhengighet. Ekspertgruppen viser til amerikansk epidemiologi som finner at nesten tre av ti brukere opplevde cannabisrelaterte problemer i løpet av ett år.

Akutte effekter

Et mindretall av uerfarne cannabisbrukere opplever negative bivirkninger som angst og panikkanfall, hallusinasjoner og oppkast. Slike reaksjoner kan også inntreffe blant mer erfarne brukere hvis de øker dosen eller inntar stoffet på nye måter. Som oftest er disse problemene forbigående. Cannabisrus påvirker kjøreferdigheter og øker risikoen for trafikkskader. Det er utilstrekkelig forskning på risikoen for skader på andre områder. Man har heller ikke god dokumentasjon på konsekvensene av cannabisbruk i arbeidslivet. Akutt cannabisrus er også forbundet med hjerte- og karkomplikasjoner og økt risiko for slag og infarkt.

Psykisk helse

En lang rekke studier finner en sammenheng mellom cannabisbruk og psykoser/schizofreni. Rapporten peker på fire mulige forklaringer:  1) at cannabis forårsaker schizofreni-symptomer i ellers friske brukere, 2) at cannabis forverrer symptomer, utløser tilbakefall og forverrer prognosen for personer med psykiske lidelser, 3) at sårbare brukere utvikler psykoselidelser og 4) at cannabisbruk bidrar til å framskynde schizofreni i samspill med andre faktorer. Gjennomgangen finner høyere risiko for negative konsekvenser blant personer som begynner å bruke cannabis i ung alder. Befolkningsstudier viser imidlertid at det er i denne gruppen bruken er størst, og at bruken avtar fra 25-årsalderen. Hyppig cannabisbruk i ungdomsårene korrelerer med en lang rekke problemer, blant annet drop-out fra utdanning, kognitiv svekkelse, økt sannsynlighet for bruk av andre stoffer, økt risiko for symptomer på depresjon og økt forekomst av selvmordstanker og selvmord. Cannabisreseptorer finnes i mange deler av hjernen, blant annet områder som kontrollerer oppmerksomhet, beslutningsevne, motivasjon og hukommelse. Studier har påvist at cannabisbruk nedregulerer disse reseptorene, og dette kan være en forklaring på de endringene man observerer blant brukerne.

Trappetrinnshypotesen

Rapporten peker også på at cannabisbrukere har høyere sannsynlighet for å bruke andre ulovlige stoffer. Forklaringen kan være at cannabisbrukere i større grad blir eksponert for andre stoffer, at det er bakenforliggende faktorer som forklarer både tilbøyeligheten til å bruke cannabis og til å bruke andre stoffer, eller at det er egenskaper ved cannabis som øker sannsynligheten for å prøve andre stoffer. Felles bakenforliggende faktorer forklarer mye av sammenhengen, men rapporten finner en resteffekt både i tvillingstudier og andre studier som prøver å kontrollere for slike faktorer.

Luftveisproblemer og kreft

Langvarig røyking gir symptomer på kronisk og akutt bronkitt, men ser ikke ut til å gi Kols (Kronisk Obstruktiv Luftveissyndrom). Cannabisrøyk inneholder en rekke kreftfremkallende stoffer, og cannabis blandet med tobakk er forbundet med økt risiko for kreft i svelg og luftveier. Det er imidlertid vanskelig å skille effekten av cannabis fra effekten av tobakk. Forskergruppen viser derimot til flere studier som finner økt risiko for testikkelkreft og muligens også prostatakreft blant cannabisbrukere.

Hjerte- og karsykdommer

Virkestoffene i cannabis påvirker ikke åndedrettssenteret i hjernen på samme måte som for eksempel opiater, Det er derfor liten risiko for dødelig overdose. Forskergruppen peker imidlertid på økende dokumentasjon på at cannabis øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, slik som slag og infarkt, også blant unge mennesker uten forutgående hjerte- og karproblemer.  Selv om slike hendelser er relativt sjeldne, mener forskergruppen at dette sannsynligvis er betydelig underrapportert.

Rapporten erkjenner at kunnskapen vår om cannabis er svakere enn om alkohol og tobakk, og forskergruppen peker på en lang rekke kunnskapshull.

Diskusjon

Det er stengt for kommentarer.

- -

Arkiv