Nyheter

Legalisering – farlig strategi mot farlige rusmidler

Kronikken er skrevet av Mina Gerhardsen, Generalsekretær i Actis, publisert 02.10.2015 tv2.no

Det er en feilslutning å tro at etterspørselen etter nye psykoaktive stoffer forsvinner dersom vi får økt tilgang på vanlig cannabis.

Det er en feilslutning å tro at vi kan forhindre bruk av syntetisk cannabis ved å tilby lovlig «naturlig» cannabis, slik noen hevder. Nye studier fra USA viser tvert imot at bruken av syntetiske stoffer har økt parallelt med at cannabis er blitt mer tilgjengelig

For litt siden fikk jeg følgende Twittermelding fra en som den uka kalte seg «Luis Van Tjall»: «Hvis kidsa jeg sa nei til dør av syntetisk cannabis, hvordan skal jeg føle meg om jeg nektet å selge de organisk, @MinaGerhardsen ?»

TV 2 har i flere omganger dekket den tragiske saken med britiske Connor Eckhardt – nittenåringen som døde etter å ha prøvd syntetisk cannabis. I sommer kom nyheten om det første norske dødsfallet, der en ung mann på 22 år døde etter å ha prøvd syntetisk cannabis for første gang. Disse hendelsene har gitt ny fart i debatten. Ulike versjoner av spørsmålet jeg fikk fra Van Tjall er blitt reist av flere. Også av enkelte med en mer offentlig profil og et debattnavn som finnes i folkeregisteret. Men poenget deres er det samme: Vi må sørge for at ungdom får tilgang til tradisjonell cannabis, slik at de ikke prøver syntetisk cannabis. Tragiske dødsfall brukes som argument for legalisering av kjøp, salg og bruk av cannabis.

Det er ingen tvil om at syntetisk cannabis og andre såkalte nye psykoaktive stoffer (NPS) medfører stor risiko. Effektene både på kort og lang sikt er usikre, produkter som markedsføres under samme navn kan inneholde ulike virkestoffer, og mange av er svært sterke. Det er derfor umulig å vite sikkert hva man får i seg, eller hvordan kroppen vil reagere.

Men det er en feilslutning å tro at etterspørselen etter disse stoffene forsvinner dersom vi får økt tilgang på vanlig cannabis. I USA har flere stater i ulike versjoner åpnet for salg av cannabis. Utfra tesen til Van Tjall og meningsfeller burde ikke NPS være et problem i disse områdene. Isteden ser vi at bruken av NPS har økt i USA i perioden 2009-2013, en periode da tradisjonell cannabis ble mer tilgjengelig i mange delstater. Studier viser også at nesten alle som har brukt slike syntetiske stoffer også har brukt tradisjonelle stoffer. En fersk studie fra USA viser at 95 prosent av de som har brukt NPS også har brukt cannabis, og nesten 80 prosent oppgir at de har brukt ecstasy/MDMA.

Premisset for en del av aktørene i debatten hittil har vært at rusbruken nærmest er konstant. Det er jo ikke riktig. Både politikk, trender og kultur spiller inn. Det ser vi for eksempel i Norge. På nittitallet hadde vi bølge med ecstasybruk, som ble slått tilbake. Blant ungdom går nå konsumet av både cannabis og alkohol ned. Luis Van Tjall og hans meningsfeller setter opp to kun alternativer, altså valget mellom vanlig cannabis eller syntetisk cannabis. Det bør være et tredje alternativ, nemlig å ikke bruke cannabis. Erfaringen fra USA viser at ordinær cannabis er mer en døråpner for syntetisk cannabis og andre NPSer enn et alternativ. Hvis målet er å hindre at unge mennesker får problemer med syntetiske stoffer, bør svaret være å drive god forebygging slik at de ikke begynner å bruke narkotiske stoffer, heller ikke tradisjonell cannabis.

For den såkalt organiske cannabisen Luis Van Tjall omtaler (og som han for ordens skyld i en senere melding understreker at han ikke selger) er slett ikke ufarlig. Dagens cannabis er sterkere enn før. Det kan øke risikoen for akutte skadevirkninger, føre til mer avhengighet blant regelmessige brukere og gi flere psykosetilfeller, ifølge WHO. Mye tyder på at hjernens utvikling i overgangen fra barn til voksen særlig kan påvirkes av cannabisbruk. Derfor er det spesielt viktig å beskytte unge, uferdige hjerner.

Rapporten fra WHO-ekspert Wayne Hall går gjennom forskningen på cannabis de siste 20 årene og konkluderer med at avhengighet, økt risiko for frafall fra skole og svekkede kognitive evner, som hukommelse, konsentrasjon og læringsevne, er noen av de viktigste konsekvensene av cannabisbruk over tid. SERAF-forsker Jørgen Bramness anslår at blant ungdom som har brukt cannabis mer enn fem ganger risikerer i snitt 17 prosent å bli avhengig. Tall både fra Norge og utlandet viser at stadig flere søker behandling for cannabisbruk.

Det finnes ingen risikofri rusbruk. Å legalisere cannabis i håp om å redusere risikoen for økt bruk av NPS ligner det gamle ordtaket om at med ondt skal ondt fordrives. Det er en farlig strategi i dette tilfellet.

En av utfordringene i kampen mot de nye stoffene, er internett som markedsplass, der både bestilling og levering er anonymt, billig og med leveringsgaranti. Vi mener det er viktig å gjøre dette mindre tilgjengelig og enkelt gjennom økt politi- og tollinnsats. Derfor er det positivt at statsbudsjettet varsler en satsing på dette. Men det viktigste vernet mot at tenåringer bestiller slike stoffer er at de er klar over risikoen dette kan medføre. Det trengs rett og slett folkeopplysning for å advare mot å prøve disse stoffene. Overlater vi kunnskapsspredningen om rus til tilfeldige kilder på internett, gir vi ungdom et dårlig utgangspunkt for å ta kloke rusvalg. Her trenger vi økt engasjement og flere forslag på bordet for å få til effektiv forebygging. Vi vet fra andre land at det er mulig å redusere rusbruk blant unge gjennom systematisk innsats. Selv om bruken i Norge foreløpig er lav blant unge bør vi være føre-var. De trenger andre alternativ enn Luis Van Tjalls tilbud om økologisk utgave av cannabis.

Diskusjon

Det er stengt for kommentarer.

- -

Arkiv