Nyheter

Ruskontraktenes innhold

Kronikk publisert i Trønder-avisa 20.08.2015, skrevet av Jonny Bäckström, Ungdomskoordinator ved Konfliktrådet i Nord-Trøndelag.

Det har i sommer foregått en diskusjon i Trønder-Avisas spalter og kommentarfelt vedrørende bruken av cannabis. Det store stridsspørsmålet er legalisering av cannabis eller ikke.

«Ørjan» ble i Trønder-Avisa sitert på at ruskontraktene driver ungdom fra cannabisbruk til bruk av det langt kraftigere stoffet syntetisk hasj. I stedet for å gjøre dette til et argument for legalisering, er det etter min mening viktig å heller fokusere mer på et relevant innhold og oppfølging av en ruskontrakt. Jeg ønsker å fremheve følgende to nedenstående moment:

  • Ruskontraktene må inne­holde både kontroll og oppføl­ging/tiltak. Et slikt tiltak kan være hasjavvenning, som for øyeblikket kjøres som et treårig prosjekt i Nord-Trøndelag og som går fram til 31. desember 2017.

Ruskontrakter er et viktig tiltak i mitt straffegjennomføringsar­beid med ungdommer mellom 15 og 18 år som på gjerningstids­punktet har begått gjentatte eller alvorlige lovbrudd. Vi oppretter et team rundt ungdom­men, hvor tiltakene i ungdoms­avtalen skal være kriminalitets­forebyggende.

Å avdekke ny rusbruk er neppe kriminalitetsforebyggende i seg selv. Derfor bør en ruskontrakt inneholde relevante tiltak, som blant annet hasjavvenning. Denne modellen har både elementer av forebygging, rehabilitering og behandling og består av fem tiltak, alt etter hvor man er i sin cannabisbruk. I Nord-Trøndelag startet hasjavvenningsprogrammet som et treårig prosjekt i mars 2015, og 120 personer har fått opplæ­ring i programmet.

I praktisk bruk kan dette programmet være et av vilkå­rene i ruskontrakten. For ungdom som er i risikosonen, enten fordi de nylig har startet bruk eller fordi de omgås et nettverk der cannabis blir brukt, vil det mest sannsynlige tiltaket være «bevisstgjørings­samtalen». Dette er fire samta­ler som har fokus på kartleg­ging av cannabisbruk, positive og negative konsekvenser av dette, samt faktaopplysning om cannabis. Dersom ungdommene er under 18 år er vergene også med. Målet med bevisstgjørin­gen er at ungdommene skal klare å stå imot ved risikositua­sjoner, eller at de erkjenner at dette er en større utfordring en de først trodde, og dermed går videre til et individuelt hasjav­venningsprogram.

Arbeidsgruppa som er opprettet i prosjektperioden er bredt sammensatt av de ovennevnte instanser og jobber tett sammen med prosjektlederen i Inderøy kommune med å knytte oss opp mot sykehuset Sør for forskning, opprette grupper for instruktø­rer for erfaringsdeling, samt opprette et cannabisforum hvor relevante temaer kan tas opp til diskusjon.

  • Det bør være en klar ansvars­fordeling mellom aktørene ved opprettelse av ruskontrakter, både kontrolldelen og oppføl­gingsdelen. Ruskontraktsarbei­det bør samordnes i fylket slik at en ungdom i Rørvik får samme oppfølging som en ungdom på Stjørdal.

Konfliktrådet i Nord-Trøndelag hatt ungdommer på straffegjen­nomføring i alle deler av vårt fylke. Undertegnede sitt hoved­ansvar er å koordinere de instan­ser og personer som skal hjelpe ungdommen. Jeg har erfart at det er mange ulike tilnærminger vedrørende ruskontrakter i Nord-Trøndelag, men synes Verdal og Stjørdal gjør jobben spesielt bra fordi:

  • Legene har en mer synlig og klar rolle ved rustesting, og på Verdal har de i tillegg ruslaben som kommunelegen er ansvarlig for.
  • Det er ungdomskontaktene er ansvarlige for den faglige oppfølgingen i samarbeid med andre instanser som politi, verger, skole med flere.
  • Politiet tar den skjerpende samtalen, samt har en dialog med ansvarlig påtalejurist med tanke på konsekvenser.

Politiet vil selvsagt kunne ha en mer aktiv rolle i oppfølgin­gen innimellom, for eksempel hvis bevisstgjøringssamtalen skal være et tiltak i kontrakten. Mellom 15–20 polititjeneste­menn og – kvinner har fått opplæring i bevisstgjøringssam­talen i hasjavvenningsprogram­met.

Ruskontraktsarbeidet bør samordnes i Nord-Trøndelag, slik at kontrakten, testingen og oppfølgingen gjøres tilnærmet likt, selvsagt med de individuelle forskjellene som må ligge til grunn. Med dette menes føl­gende:

  • En felles mal for ruskontrak­ter bør utarbeides.
  • Rustestingen bør som hovedregel av fastleger eller tilknyttet en ruslab.
  • SLT-koordinatorene eller rusforebyggende koordinatorer bør jobbe aktivt for at oppfølgin­gen av ruskontraktene legges ut til kommunale instanser. Dette kan gjøres ved forankring i politiske vedtak som rusmiddel­planen, og kan løftes inn via politirådene, hvor ordfører, rådmann, lensmann og SLT-koordinator møtes.

I Nord-Trøndelag jobbes det for tiden godt med samordning av ulike tiltak, innenfor vold i nære relasjoner, radikalisering, hasjavvenning og ansvarlig alkoholhåndtering. Underteg­nede savner en koordinator på fylkesnivå som kunne bidratt til blant annet samordning av ruskontrakter, og en del av de ovennevnte tiltak, og som kunne hatt ansvar for å samle all god praksis som gjøres innen lokale rus- og kriminalitetsforebyg­gende tiltak.

 

 

Diskusjon

Det er stengt for kommentarer.

- -

Arkiv